Someone's watching over me

Mamma Tone sine ord ❤️

Noah og tvillingbroren hans William ble født 12 desember 2017.

De ble født premature i uke 33 og trengte litt pustehjelp og sonde for å komme igang, ellers var alt fint. Vi var på sykehuset i ca 3-4 uker før vi endelig kunne ta med vakkerskattene hjem. Etter noen dager hjemme, så legger vi merke til at hodet til Noah har vokst mer enn tvillingen og han klarte ikke å løfte øynene eller se oppover. Vi kom tilbake til Ahus og ble raskt sendt til Rikshospitalet, dette var hydrocephalus(vannhode) mente de og fikk operert inn en shunt. Vi var ut og inn av sykehuset, for denne shunten fungerte jo aldri.

Bare på ett halvt år hadde han over ett titalls operasjoner og vi bodde mer eller mindre på sykehuset. Da Noah var 6 mnd, fant de ut at han hadde en svulst i hode, noe de innrømte da at de hadde sett ved første mr ved 1 mnd’s alder verden gikk i svart. At vi kunne være så naive tenkte jeg , her hadde vi blitt ledd opp i ansiktet når vi kom gang på gang med en syk gutt mndene før.  For vi var jo bare hypokondere.  Vi hadde jo tross alt ikke den lange erfaringen som de satt med og Noah var jo bare en «feilvare» ifølge riksen. Noah sovnet stille inn da han var litt over 1 år, mellom mamma og pappa.
I etterkant av dette, har jeg som mor slitt enormt og har nå fått diagnosen PTSD.